Iran rammer Israel, fra Wien.

Skrevet av – Elijah J. Magnier,

oversatt av Abu Huda:

Ingen manøvrerer så intensivt som Israel i disse dager, i et desperat forsøk på å hindre USA og Iran i å oppnå en atomavtale selv om den er langt fra å bli oppnådd per idag. Tel Aviv søker støtte i Washington og hovedstedene på det europeiske kontinentet i håp om å forhindre en atomavtale, som likevel ser ut til å ha fått farten tilbake i Wien.

Det første og mest eksplisitte signalet kom fra Israel da Israels statsminister Naftali Bennett nektet å møte den amerikanske spesialutsendingen for atom-saken, Robert Malley. Bennett tror ikke at Malley er hovedmannen bak den amerikanske administrasjonens fremstøt for avtalen med Iran. I stedet tar de i betraktning at president Joe Biden er den som utnevnte Malley til sin stilling fordi han er den mest kvalifiserte til å oppnå en atomavtale med Iran, slik den amerikanske presidenten mener.

Derfor er den israelske statsministerens misnøye rettet mot den amerikanske administrasjonen, og forsøker å presse forhandlingene i den retningen Israel frykter: å inngå en avtale med Iran. Malley hadde besøkt Israel, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Bahrain for å forklare USAs holdning til å gjenopplive forhandlingene med Iran gjennom indirekte amerikansk-iranske samtaler i Wien for å diskutere den komplekse atomporteføljen.

I motsetning til dette besøkte Israels utenriksminister Yair Lapid London og Paris for å trekke disse landene mot den israelske posisjonen. Alt han fikk var en støttende, tom uttalelse i engelsk stil om at Downing Street ville “arbeide dag og natt for å forhindre Iran i å bygge en atombombe – som Iran ikke ønsker å lage.

Verden er overbevist om at alle de ulovlige sabotasjeoperasjonene ved den iranske atomreaktoren, de israelske hemmelige operasjonene for å forstyrre atomprogrammet og attentatet på flere iranske forskere ikke har hindret Iran i å nå et svært avansert atomnivå. Tvert imot, og til tross for disse operasjonene, har Iran nådd et nivå aldri oppnådd før. Derfor ga de ikke verden den roen som 2015-avtalen sikret, som ble brutt på grunn av USAs og EUs manglende overholdelse av den signerte JCPOA-avtalen.

Israels generalmajor Isaac ben Israel sa at han faktisk “hadde en samtale med (PM Naftali) Bennet kort tid etter at han begynte i vervet”, og informerte ham om da han “rådet sin forgjenger til å avslutte Israels motstand mot den amerikanske returen til JCPOA”.

“Netanyahus innsats for å overtale Trump-administrasjonen til å bryte med atomavtalen har vist seg å være den verste strategiske feilen i Israels historie”, mener generalmajoren. Den israelske offiseren har en lang fartstid innen nasjonal sikkerhet, var tidligere sjef for luftvåpenets etterretning, sjef for Israels byrå for avanserte forskningsprosjekter for forsvar og rådgiver for Netanyahu.

Fra sin side hånet Teheran de israelske angrepene og USAs maksimale press og sanksjoner og fikk president Donald Trump til å vente i flere måneder ved telefonen på at Iran skulle ringe ham, og så ham deretter forlate Det hvite hus uten å snakke med ham.

Da Biden tiltrådte, mente han å ha nok tid til å gå tilbake til atomforhandlingene og unnlot å nevne atomforhandlingene noen måneder. Iran tvang ham til å skynde seg til forhandlinger da nyvalgte president Ibrahim Raisi vedtok å øke urananrikningen. Etterpå bestemte Iran seg for å utsette forhandlingsdatoen i fem måneder før de gikk med på å være med på møtene i Wien, og påla datoen for det første møtet og krevde fravær av det amerikanske flagget i forhandlingshallen. Siden de ikke er part i avtalen lenger.

Iransk oppførsel er mest sannsynlig et stikk til Israel, som ønsket å presse Washington inn i en militær konfrontasjon med Iran fordi Tel Aviv ikke kan stå alene om å forsøke å ødelegge de iranske atomanleggene. Hvis Israel angriper Iran, vil de utvilsomt oppnå tap og skade på noen få steder. Det vil imidlertid være veldig langt fra å ødelegge hele atomprogrammet. Tel Aviv vet veldig godt at Irans missilkapasiteter – for ikke å snakke om kapasiteten til landets allierte, spesielt Hizbollah, gir en enestående mulighet til å påføre massiv skade på den israelske infrastrukturen. Derfor prøver Israel å trekke mange land som ikke ser ut til å ha noen krigslyst, inn i en motvillig allianse. De har ikke noe ønske om å gå til kamp med Iran uten dekning fra FN og uten garanti for utfallet.

USA forstår at Iran ikke er svakt. Alle cyberangrep og attentater mot iranske forskere og angrep mot iranske skip har presset Iran nærmere å nå 90 % av anriket uran enn noensinne.

I tillegg er Iran på «null avstand» fra Israel gjennom sin sterke allierte i Libanon, Hizbollah. Derfor vil enhver krig med Iran og landets partnere gi et smertefullt slag for Israel og de andre amerikanske og Midtøsten-landenes mål som er vertskap for amerikanske militærbaser og er innenfor rekkevidden til iranske presisjonsmissiler og selvmordsdroner.

Israel har prøvd alt i sin makt for å forhindre en atomavtale men som fortsatt er langt fra i mål. Imidlertid mislyktes alle forsøkene og presset verden til å være vitne til at Iran nærmer seg militært nivå på sin atomkraft. Israel har ingen annen mulighet enn å gå tilbake til hjørnet sitt for å slikke sårene sine. Israel må akseptere at de ikke lenger kan endre fakta. Iran vant allerede med en runde til sin favør ved å innlede Wien-forhandlingene, og påtvinge sin valgte rytme og betingelser. Den endelige avtalen vil imidlertid ikke foreligge i nær framtid.